Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

Overopphøyd dommer

01.06.2019

De er bare ute etter glamour og penger!
Igjen og igjen blir jeg forundret over hvor lynsnar vi er til å dømme og fordømme andre. Spesielt hvis de har vært i media. Jeg tenker på debatten om Prinsesse Märta Louise og sjamanen. Det har blitt slengt ut en del påstander som jeg skal nå stille til veggs:

1. “Man tar ikke betalt for slike tjenester”
For det første, hvem har bestemt det? I både samiske og norske miljøer har man siden tidenes morgen, både tatt betalt og fått betalt. Jeg har aldri vært borti en eneste healer som har nekta å ta imot betaling!
For det andre, hva er egentlig forskjell på å ta betalt og få betalt? Man gjør en jobb og penger skifter eier. Noen tar mer betalt enn andre, men så lenge noen er villig til å betale mer, så er det vel markedet som avgjør prisen. Men prinsippet er og blir det samme.
 


2. “Hvis man tar betalt er det bare humbug”
Det er ikke mulig å måle hvem som har mye eller lite kraft til å helbrede. Så hvor sterk en person er, blir egenlig bare en subjektiv oppfatning. Men la oss, som et hypotetisk tilfelle,  si at det faktisk var mulig å måle hvor sterk en healer er. Healeren begynner sin karriere med å helbrede familie, slekt og venner gratis. Deretter går ryktet, og flere og flere oppsøker healeren. Og kraften til healeren øker. Hen oppdager at dette opptar mye av både arbeidstiden og fritiden, og bestemmer seg for å ta betalt. Men i nøyaktig samme øyeblikk som healeren tar den avgjørelsen,  så mister hen all sin healingkraft!  Er det noen som har en rimelig forklaring på hvordan det foregår? Kanskje det kommer en slags rettferdighetens ånd inn i healeren og stenger av sansene og kreftene, i samme øyeblikk som hen tenker på penger? Seriøst???


3. “De påstår at de har krefter til å helbrede, og i tillegg snu atomer”
Alle i alternativmiljøet mener at de har krefter til å gjøre både det ene og det andre. Det er bare måten man formidler det på som er forskjellig. Noen hvisker det i øret ditt, noen lar det skinne gjennom i en samtale, og noen lar andre snakke for seg. Eller noen lager en markedskampanje der de sjokkerer litt med sine påstander. Slik enkelte politikere også gjør av og til...
Det hele koker ned til at man tar et klart standpunkt: Er helbreding mulig eller ikke mulig? Hvis du mener det er mulig, så slutt å opphøye deg sjøl til dommer over andre. Det er uansett ikke målbart om hvorvidt noen er sterke eller ikke.
Hvis du mener det ikke er mulig, så har du sikkert rett, men da ville jeg kritisert alle verdens healere og kulturer som driver med det, på generelt grunnlag.

4. “Han har ikke peiling på sjamanisme”
Dette er den rareste påstanden. Hvor finnes fasiten for hva som er ekte sjamanisme. Hva er kriteriene for hva som er en ekte sjaman? Hvem har i så fall nedskrevet de kriteriene? Hvordan i all verden kan noen opphøye seg til dommere, og fortelle omverden om hvem som har peiling og ikke peiling?

Det blir like dumt som den gangen noen kom å påsto man ikke skulle selge chaga. Siden chaga er en hellig sakrament, så kan den kun gis som gave, ble det sagt. Men det vedkommende egentlig mente var følgende:
Jeg er av den overbevisning at hvis jeg finner chaga, så kan jeg kun gi den bort som gave, siden chaga er for meg, et hellig sakrament. Min oppfatning av hva som er et hellig sakrament er det eneste riktige, og alle andre mennesker over hele verden som selger eller kjøper chaga tar fullstendig feil på det feltet, siden det er kun jeg i hele verden som skjønner ting...

Jeg respekterer vedkommendes syn på chaga. Men det behøver ikke bety at jeg er nødt til å ha nøyaktig samme oppfatning. Hvis jeg er av den oppfatning at vatn er hellig, og vannets ånd ikke skal forstyrres etter at det er mørkt, kan jeg da drive personhets mot de som tapper vatn på kvelden?

Kan man på samme måte drive personhets mot de som markedsfører sjamanisme på en uvanlig måte?

Det eneste jeg for min del reagerer på, er dersom noen driver direkte lovbrudd. Men da har vi heldigvis både politi og rettsvesen her i landet, som kan holde orden, slik at jeg slipper å engasjere meg.

Kort sagt, vær litt mer åpen og mindre fordømmende i omtale av andre mennesker i det alternative miljøet.

 



 

 

Les mer...

The princess and the shaman

21.05.2019

 

 

Den siste uken har nordmenn lært seg et nytt begrep: Sjamanisme! Og riksmedia har overgått hverandre i å dømme og fordømme Märta Louise sin nye kjæreste Durek Verret. Det har ikke manglet på superlativer i beskrivelsen kjendisparet. I tillegg har enkelte mediehus nærmest forlanget at Märta skal gi fra seg prinsessetittelen, så lenge hun og sjamanen tjener penger på å bruket den.  Hallo! Man kan ikke gi fra seg noen man er! Uansett hva hun gir fra seg, så er hun og blir hun en prinsesse. På lik linje med Prinsesse Ragnhild fru Lorentzen og Prinsesse Astrid fru Ferner.  Men jeg er redd man sammenblander tituleringen Hennes Kongelige Høyhet med prinsesse. Allerede i 2002 sa hun fra seg tittelen Hennes Kongelige Høyhet, slik at hun kunne skape sin egen inntekt, og ikke leve på skattebetalerne. Akkurat det beundrer jeg henne for!
Hva de andre prinsessene har gjort gjennom et langt liv for å skaffe seg mat på bordet, aner jeg ikke. Men ifølge en artikkel på TV2’s nettsider, så har Erling Lorentzen, mannen til Prinsesse Ragnhild fru Lorentzen i flere tiår blitt anklaget for å rasere regnskogen i Brasil. Uten at noen har nevnt noe om prinsessetittel...

 

Kongelig Norsk Forbund
Forøvrig finnes det en rekke organisasjoner i Norge som bruker ordet Kongelig i navnet. Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Automobilforbund, Kongelig Norsk Seilerforbund og en rekke andre organisasjoner. Jeg fant ikke noe på nett som tilsier hvorfor enkelte kan bruke ordet Kongelig i navnet, men jeg regner med at Kongehuset har gitt sin tillatelse en gang i tiden. De fleste organisasjonene ønsker flest mulig medlemmer, og dermed god økonomi og seriøs drift, slik at de får fremmet sine saker.  Da virker det nok mer seriøst med ordet Kongelig i navnet. Og ingen forlanger at de skal gi fra seg tittelen, selv om de både markedsfører sine tjenester og verver medlemmer over en lav sko!

 

Opphøyd i himmelen
Jeg er egentlig ikke forundret over at riksmedia opphøyer seg til eksperter på sjamanisme og åndelighet, og dømmer sjaman Durek Verret nord og ned. Sånn har det alltid vært. Men jeg er mye mer forundret over folk som sjøl driver med helbreding og sjamanisme, opphøyer seg til dommere. De deltar i hylekoret, der man gjennom media fordømmer Verret. Hvordan er det mulig? Vi snakker om åndeverden og teologi. Ingenting av det vi driver med kan bevises på noe slags vis. Hvordan kan vi da vite bedre? Hvordan kan man vite med sikkerhet at akkurat den form for helbreding og/eller sjamanisme som jeg driver med er mer riktig enn den form for sjamanisme Verret driver med?

Eller er det bare for å komme i media? Altså tillater man seg å fordømme andre, gjennom media, slik at man blir bedre kjent, og anerkjent. Og får kanskje flere betalene kunder? Altså gjør man nøyaktig det samme som man anklager Prinsessen og sjamanen for å gjøre! Er man ikke da en nyttig idiot?
 

(Nyttig idiot er et uttrykk som brukes i politisk sjargong for å betegne noen som oppleves å bli manipulert av en politisk bevegelse eller annen maktgruppe til, uten selv å forstå det, å gå deres ærend)

 


 


 

Les mer...

Prosjektets dilemma

03.04.2019

 

Det er alltid både hektisk og spennende når man starter nye prosjekter. Det begynte her i vinter med at jeg og Beate inngikk samarbeid med Tommy Eliassen i Gratangen, om å drive med turisme. Han skulle drive med hundekjøring, og jeg skulle formidle samisk kultur og sjamanisme. Beate, som er hundefrelst, skulle hjelpe til med hundekjøringen, og ellers der det trengtes.  

Til nå har det gått over all forventning, både med tanke på vår evne til å faktisk gjennomføre ideen, og antall bookinger. Det er jo tross alt første sesong, med bare et par måneders forberedelse med hensyn til markedsføring. Slike tilbud skal vel helst markedsføres minst ett år i forveien.

 

Visningsturer
Men siden vi foreløpig ikke er kjent i markedet så har det blitt en del visningsturer. Det vil si at reiselivsjournalister, turoperatører og reiselivsbloggere har vært innom og prøvd produktene. Det er jo bortimot gratis markedsføring, så det har blitt en del visningsturer. Vi har hatt besøk fra både Singapore, Kina, Sør-Korea, USA og de fleste land i Vest-Europa. Vi har fått masse gode tilbakemeldinger på både hundekjøringsdelen og seremonidelen. Tilbudet går altså ut på at vi selger en pakke som inneholder både hundekjøring, samisk mat, chaga, joik, fortellinger og ikke minst seremonier. Vi legger stor vekt på at folk faktisk må delta aktivt i det vi tilbyr. Altså ikke bare komme og se på oss samer, omtrent som i et akvarium. Slik var det mye av før i tiden.


Dilemma
Det er nå vi kommer til dilemmaet. Veldig mange av deltakerne engasjerer seg utrolig sterkt i seremoniene. Noen blir stille lenge etterpå, noen gråter, og noen vil helst ikke forlate lavvuen. Og dette er ofte personer, som ellers er både ressursterk og har en høy stilling i sitt heimland.  Når programmet for visningsturen er over, kommer de og spør om vi kan snakke litt sånn “of the record”? Da får jeg ofte spørsmål om alt fra den samiske åndeverden til deres personlige forhold.  En kveld ble jeg sittende å snakke med en asiatisk direktør, som har tusenvis av turoperatører under seg. At bussen med de andre deltakerne måtte vente, anfektet henne ikke, hun ville snakke med meg, så lenge det passet henne. Men hun var utrolig høflig og spurte ganske ærbødig om jeg hadde tid.

Neste uke sendte hun en hel buss av sine avdelingsdirektører, i samme ærend. Da ble vi sittende å snakke til nærmere midnatt. Jeg måtte pent fortelle at i lavvuen regjerer tre damer: Sarahkka, Uksahkka og Juoksahkka. De har forskjellige oppgaver. Sarahkka, som bor under bålet, er både fødselsgudinne og en venninne for alle gravide. Juoksahkka er jaktgudinne, og bestemmer når det skal fødes guttebarn, og hvem som skal bli gode jegere. Uksahkka passer døra.
De norske samarbeidspartnerne ventet i stillhet, men jeg la merke til at de begynte å gjespe allerede ved 2200 tiden på kvelden.


Er dette sunt?
Jeg synes det er flott at folk reiser rundt halve jordkloden, for å oppleve samisk kultur, men er litt usikker på om dette er sunt? Kanskje jeg snur opp ned på livet deres, spesielt de som kommer fra religionsfrie land? Særlig når jeg får mailer i etterkant, der de ønsker å vite enda mer om sjamanisme, og de ønsker å diskutere sitt eget forhold til åndeverden.  Er hensikten med visningsturen oppnådd, eller har jeg bare laget kaos?

Hvis noen har et fasitsvar på dette, vil jeg gjerne høre det.

Men sesongen går mot slutten, og resultatet av alt dette får vi vel ikke se før til neste år...

 

Les mer...

Besøk fra Belgia

26.03.2019

Denne artikkelen er oversatt fra nederlandsk til norsk. Hele artikkelen med bilder og det hele finner du her

 

 

Velsignelse av en samisk sjaman

Det er fredagskveld. Jeg har reist hele dagen, fra Brussel til Oslo, og videre til Narvik, så jeg er kjempesliten. Men kvelden må dog begynne. Med bil reiser jeg til Gratangen, hvor en samisk sjaman venter på meg.

Det er kaldt ute, lite eller ingen snø. Av og til ser du stjernene gjennom skylaget, og jeg kikker håpefullt etter et glimt av nordlyset. Men lyset fra bilene og gatelysene er for sterke. Jeg ser ingenting.

I Gratangen blir jeg mottat i huset til Ronald Kvernmo, og familien hans. Det blir ikke sagt så mye, men jeg får utdelt en tykk overall, som trekkes over mine egne klær. Den dingsen er utrolig uhendig. Mens jeg strever med å få overallen på og fotomateriellet med meg, roper noen at det er nordlys ute. I hastverket med å komme ut, velter jeg nesten alt omkring meg.

Når jeg endelig er ute, er hele himmelen i fyr og flamme. Jeg banner på meg sjøl at jeg ikke har fotostativet med meg, men prøver å få gode bilder uten stativ. Dette var det sterkeste nordlyset jeg noensinne har sett!

Men det ble ikke så mye tid til å nyte det. Sjamanen venter.

 

Sjamanen og den moderne verden

Fra gammelt av var samene et nomadefolk, som levde i Norge, Sverige, Finland og Russland, der de fulgte reinflokkene sine. Folket består av stammer med egne språk og dialekter, som ligner på hverandre.

Den samiske kulturen ble forfulgt da kristendommen kom. Samiske religioner ble forbudt og folk vendte seg til kirken. Mye av kulturen forsvant. Nå er det ikke så mange flyttsamer. De fleste har nå en fast boplass og lever presis som andre nordmenn.

Men det ser faktisk ut til at den samiske kulturen blir tatt vare på. Menneskene er igjen blitt intressert i sin bakgrunn. De vil lære mer om hva det å være same innebærer. Mennesker som Ronald Kvernmo lever så godt som de kan, slik som foredrene gjorde. Og lar deg smake på den samiske kulturen.

En hellig drikk av sopp
Ronald venter på meg i en fastmontert lavvu, altså en treverson av lavvuene fra fortiden. Inni lavvuen brenner bål og det lukter krydder. Både Ronald, kona og barna har på seg tradisjonelle klær. De skarpe blå og rødfargene passer perfekt i det snødekte landskapet og i den røykfyllte lavvuen, hvor rart det enn høres.
Med tydelig stolthet forteller Ronald om sitt liv som moderne same. Det må være spesielt å føle det å være en del av et folk så sterkt. Mens han forteller gir han meg chaga, en hellig drikk, laget av chagasopp fra bjørk. Den har en bitter smak av skog.
Når chagaen er drukket fikk jeg et stykke knusk. Han gjør seg klar til seremonien, og jeg må legge kameraet til siden.

En Nordlysseremoni
Jeg dreier stykket med knusk i hendene. Ronald tar en handtromme frem og begynner å tromme forsiktig (lavt) Av og til synger han en monoton sang, joik. Av og til forteller han nøyaktig hva han gjør. Han nevner noen innvikla navn, på gudinnene som bor i lavvuen.
I døråpningen av lavvuen bor Uksahkka, bestemor i døra. I flammaene bor Sarahkka. Hun er glad i barn og gravide. Spesielt jenter. Bakerst i lavvuen, bak maten, bor Juoksahkka, buekvinnen. Hun er også glad i barn, men siden hun er jaktgudinne, så er hun mest glad i gutter. Ronald kaller dem gudinner og snakker til de.

Han forteller at samene tror at nordlyset inneholder sjelene til våre forfedre. Når de danser, så ser du de på himmelen. Når han trommer og synger kaller jeg på mine egne forfedre. Jeg snakker med mine bestemødre. Begge sterke damer på sitt vis. Jeg kan ikke befale dem, men kan spørre de om de vil vise seg for meg. Som offer kaster jeg knusk i hjertet av flammene. Det faller i alle retninger og lander rett ved siden av flammene. Men det er ikke så farlig. Sarahkka har godtatt offeret.

 

Gåsehud og reinsdyrsuppe
Etter seremonien får jeg enda ett beger chaga. Jeg tier og nipper til teen. Under den enorme overallen får jeg gåsehud. Menneskene i lavvuen prater stille md hverandre. Bålet knitrer mellom oss. Noen deler ut biidus, en sunn suppe laget av vintergrønnsaker og reinkjøtt. Røyken fra bålet gir det en ekstra smak.

Seremonien har gjort dypt inntrykk på meg. Resten av kvelden er jeg litt stille. Jeg tenker på mine bestemødre, og hvor lite jeg besøkte de. Kanskje burde jeg gjort det mer. Det føles fremmed å kalle på dem bare fordi jeg vil se nordlyset. Ronald forsikrer meg at jeg ikke er den eneste som har de følelsene, når vi sitter rundt bålet. Forfedrene tilgir ofte.

 

Nordlys i den moderne verden
Har seremonien virket? Jeg vet ikke. Jeg er ikke noe særlig troende, jeg vet ikke så mye om religioner. Men fra da av var det mye mer nordlys på nattehimmelen i Nord-Norge. Jeg så flere farger, mer bølgende og dansende enn noensinne før.
Men selv om nordlyset viser seg hver kveld, så går det regelmessig skeis. Det er tåke, skyet, lys fra gatelysene, som blir gjengitt i et oransje lys. En bil med sine lys når nordlyset viser seg.
Den samiske sjamanen tok meg med dypt inn i religionen av et urfolk, men den moderne tiden gjør seg også gjeldende.

Les mer...

Samenes nasjonaldag 2019

12.02.2019

 

6. Februar feiret vi Samenes Nasjonaldag. Det ble en fantastisk feiring, spesielt her i Lavangen. Beate, min samboer hadde stått på i månedsvis for å få til en skikkelig feiring, som inkluderer alle i bygda. Og det skjedde! Bortimot 400 fremmøtte i en fjord med 1000 innbyggere. Det er ganske enkelt utrolig!! Det ble konserter, opptredener, taler og litt av hvert, der både barnehagene, skolen, korpset, politiere og noen artister deltok.

Men i etterkant kan jeg ikke slutte å undre meg over den latterlige debatten, om hvorvidt dagen skal kalles Samefolkets Dag eller Samenes Nasjonaldag. Noen mener at nasjon er det samme som stat, og siden samer ikke har egen stat, så kan vi ikke bruke ordet nasjonaldag. Men ordet nasjon kan også defineres som folk.  At Stortinget, Sametinget, Kongehuset, Den norske kirke, Språkrådet og Store norske leksikon også skriver samenes nasjonaldag hjelper åpenbart lite. Noen føler seg kallet til å kverulere over de håpløse samene og nasjonaldagen.

Det er da jeg ganke enkelt ikke skjønner poenget. Hvorfor kan ikke de som klager mest, ganske enkelt bare la vær å bry seg, og ellers gjøre som de vil den dagen. Gå på jobb, sitt på Facebook, gå en skitur, eller se en film, og la meg, Beate og barna få lov til å feire dagen,  akkurat slik vi ønsker?

 

Samiske skilt
Det ser faktisk ut til at det er de samme samemotstanderne,  som er i mot at det skal settes opp samiske skilt. Utrolig! Et skilt!! Tenk deg at du kommer kjørende inn til byen, slakker ned til 60 km/t og leser Tromsø /Romssa på et skilt. Med ett øker pulsen! UÆÆÆ!! Jeg leste noe på samisk!! Du girer ned, gir gass og skynder deg til nærmeste Shellstasjon og vasker munnen i bensin, for å få vekk den vonde smaken! Noe så uhørt! Tenk at jeg ble lurt til å lese et samisk ord!! Her må det tas affære. Du setter deg ned og skriver masse hatefulle innlegg på Facebook, om da du ble lurt på en meget raffinert og onskapsfull måte, til å lese et samisk ord!

Enkelte kommunepolitikere i Tromsø mener det koster for mye å sette opp 20 samiske skilt i byen. Altså, det koster Statens Vegvesen for mye. For verdien av 20 skilt får du jo nesten en halv meter ny asfalt på en av innfartsveiene til byen. Du leste faktisk riktig! Det er første gang i historien jeg har hørt at en kommune bekymrer seg for Statens pengebruk. Samme kommune som sjøl bruker millioner på taxi-regninger, og samtidig har 71 kommunale biler, stående nærmest ubrukt... (ifølge avisa Nordlys)

 

Sametinget
Samme folkene er også i mot Sametinget, og mener vi bør legge det ned. For mye byråkrati, er gjennomgangstonen. Fortell meg et offenlig organ i Norge som ikke har for mye byråkrati. Der er neppe Sametinget verken bedre eller verre enn alle andre. Men sametinget deler ut penger til masse språkprosjekt, næringsprosjekt, og ikke minst kulturprosjekt. Blant annet Isogaisa festivalen. For den som måtte lure på det: Nei, jeg får ikke en krone av Sametinget, til eget bruk. Hele støtten skal gå til artisthonorar. Og da er kravet at det skal være samiske artister.

Hva om Sametinget ble nedlagt, og staten sparer de pengene. Hva hadde skjedd? Hadde motstanderne og alle andre i Norge blitt rikere? Hadde kommunene i Finnmark og Troms blitt rikere? Hadde jeg blitt rikere? Aldri! Ingen hadde merket noe forskjell. Alt hadde forsvunnet i det store sluket som heter statskassen. Ingeting hadde kommet nordover. Samtidig hadde blant annet, den samiske barnehagen i Lavangen blitt nedlagt, skolen hadde fjernet samiskundervisningen, og Isogaisa hadde blitt nedlagt. Og ungene våre blitt fullstendig fornorsket.
 

Særrettigheter
Samehaterne går også rundt og påstår at vi samer har så utrolig mange særrettigheter. Jeg og Beate har en eneste særrett, som naboen ikke har: Vi kan stemme i Sametingsvalget. Ja, du leste riktig. Vi har rett til å stemme på de politikere, som vi tror skal ivareta våre og samfunnets interesser, så fremst at de faktisk blir valgt, de neste fire årene.  Med andre ord: En teoretisk mulighet, om noe som kanskje skal skje i framtia. Dersom partiet jeg stemte på faktisk vinner valget...

For den som måtte lure: Nei, jeg har ikke rein, jeg har heller  ikke tilgang på gratis eller billig reinkjøtt. Jeg får ikke penger eller andre goder av noen, for at jeg er same. Jeg må nok jobbe, betale skatt, betale barnehage, SFO, husleie, bil, telefon osv som alle andre her i landet.
Jeg har heller ikke noe slags rett til å kjøre snøskuter i utmark, for at jeg er same.

Når det gjelder akkurat dette med reindrift, så har staten bestemt at reinmerket, altså retten til å eie rein, kan kun gå i arv. Det være seg både for norske og samiske reindriftsutøvere. Ja, det finnes etnisk norske reindriftsutøvere i Norge. De har samme regler.
 

Bruk av utmark
Nei, det er ikke slik at samer har enerett på all utmark i Norge. Men reindriften har bruksrett til ca 40% av landarealet. Akkurat det irriterer nok mange friluftsfolk i Finnmark, spesielt siden store deler av fylket en gang var  statlig grunn. I dag administreres grunnen av Finnmarkseiendommen.
Her kan jeg til sammenligning nevne at store deler av Sør-Norge er privateid. Også snaufjellet. Her kan grunneiere stort sett sjøl bestemme over eiendommen sin. Uansett hva friluftsfolk måtte synes. Jeg har merket lite til noen debatt om bruken av utmarken i Sør-Norge. Det virker slik at dersom utmarka disponeres av en som er etnisk norsk, så er det helt iorden. Selv om vedkommende legger ut hele eiendommen som hyttefelt. Men hvis en reindriftsutøver prøver å stoppe en forurensende gruve, midt i beitelandet sitt, så er han både bakstreversk og lite samarbeidsvillig, ovenfor storsamfunnet.

 

Rettighet til å snakke sitt eget morsmål
Hvilken andre særrettigheter har vi? Noen mener at bruk av samisk språk i skole og barnehage er en særrett! Hallo!! Hvis bruk av morsmålet er en særrett, så har alle andre i Norge samme særrett, siden 100% av alle norsktalende nordmenn, får tilbud om norsk i skole og barnehage. Vel, kanskje ikke alle. Jeg husker en stor mediesak for noen år tilbake. 8 av 10 elever i en bestemt skoleklasse i Groruddalen var opprinnelig utlendinger. Det var pakistanere, afrikanere, polakker, ja til og med en svenske... Så de fire etnisk norske elevene i klassen, fikk ødelagt språket sitt, mente foreldrene. Det ble underskriftskampanjer, radioreportasjer og ikke minst hastetiltak for å rydde opp i problemet. Temperaturen i debatten steg, da noen av foreldrene truet med å flytte ungene til en annen skole. Jeg for min del skjønte ikke helt problemet. Foreldrene snakket norsk, undervisningen foregikk på norsk og alle ansatte på skolen snakket norsk. Det er mulig at det ble snakket andre språk i friminuttene, men hva så? Dette problemet med at barna ikke får høre morsmålet sitt 100% av tiden er faktisk helt vanlig i Sápmi. Sønnen min har all undervisning på norsk, bortsett fra 4 timer i uka, da har han samisk, som er morsmålet. Og jeg er sjeleglad! Men er det en særrett?

 

Skjønner ikke problemet
Det jeg ikke skjønner, er at alle de som hater samer så inderlig, at de bruker mesteparten av fritiden til å skrive stygge innlegg i aviser og sosiale medier: Hva driver dere? Hatet? En eller annen form for forvaklet rettferdighetssans? Eller er dere ute etter billige politiske poeng? Eller er dere redd for at en samene skal overta styre og stell i Norge? Seriøst, vi utgjør under 1% av innbyggerne i kongeriket. Hva er egentlig problemet?
 

Les mer...

Bygdas rikeste mann

05.02.2019

Når man er i sjamanismebransjen så får man høre mange utrolige historier. Denne har jeg fått bekreftet fra flere uavhengige kilder, at ja det høres utrolig ut, men historien er sann.

I en liten kommune nord i landet bodde det et barnløst ektepar oppi bygda. Dette kunne dreie seg om 1960 tallet og utover, til de gikk bort på slutten av 1980 tallet. De syslet med sitt:  Litt jordbruk, litt utmark, litt fiske alt etter som det høvet seg. Slik mange samer levde i etterkrigstidens Norge. Altså de hadde hus, mat, bil og ferien foregikk vel ved et nydelig fiskevann.

Men mannen i huset hadde noen usedvanlige evner. Han kunne helbrede de merkeligste sykdommer og lidelser. Hvis noen ble syk, så ble de like ofte sendt til helbrederen, som til doktoren. Og det skjedde ganske ofte. Etter hvert fikk han ord på seg for å være dyktig. Så folk i nabobygda kom også kjørende, eller roende. Selvfølgelig spredte ordet seg, slik at han også ble kjent i hele fylket.

Kona vikarierte
En kvinne jeg kjenner, ble som barn sendt til helbrederen, for å få fjernet noen vorter. Men han var på fjellet, så hun skulle akkurat til å gå heim igjen med uforetta sak. Men kona ba henne bli sittende, og spise litt. Det er en tradisjon blant mange samer, at hvis det kommer barn på besøk, da gir man de straks noe å spise. Jenta spiste brød, og drakk nysilt melk, neide pent og takket for maten. Da spurte kona hva hun trengte hjelp til. Jenta visste fram vortene. Jaja, du får legge deg på divanen, fikk hun beskjed om. Jenta gjorde det, og kona ba henne lukke øynene. Det gjorde hun, og merket til sin store forundring at hun ble veldig søvnig, og sovnet etter noen minutter. Da hun våknet sa kona at nå ville vortene forsvinne etter noen dager. Jenta la igjen en pengeseddel som mora hadde sendt med henne, skjønt hun var litt usikker, siden det var mannen som var healer. Det er faktisk ganske vanlig her nord at helbredere ikke tar betalt, nei de får betalt. Jenta betalte slik mora hadde forklart henne, og etter noen dager så forsvant vortene, akkurat slik kona hadde sagt.

Kun jungeltelegraf
Samiske healere går vanligvis ikke rundt og snakker om det de kan, selv den dag i dag. Dette var ganske enkelt ikke noe man snakket om. Det var heller ikke vanlig at aviser skrev om sånt. Det var forøvrig lite samiske aviser den tiden ekteparet levde, og de norske avisene var ikke særlig intressert i å skrive om samiske saker i hele tatt. Så ekteparet ble aldri omtalt noe sted, bortsett fra at jungeltelegrafen fungerte utmerket.

 

Pinlig ærlig
Det var først etter deres død at noen fattet interesse for mannen. Gården, bilen og alt han eide var nedbetalt for lenge siden. Han etterlot seg også en del verdier, som skulle fordeles. Det var da en av slektningene begynte å stille spørsmål om det var noe i de ryktene om at mannen faktisk var ganske rik. Det kunne jo bare være folkesnakk, men bare ut ifra det de kunne observere så langt, så var han slett ikke fattige, lang ifra. Men det var helt tilfeldig at en av vennene, som jobbet i kommunen, leste skattelistene. Helbrederen hadde hatt en ganske utrolig inntekt! Lang mer enn man kunne forvente av en fiskerbonde. Så han sendte bud på vennen, og sammen gikk de gjennom skattelistene for de siste 20 årene. Det visste seg at helbrederen tjente mer enn bygdas lege! Mye mer! Men de skulle bli ennå mer overrasket: Alt mannen tjente på helbredingen ble tatt med på selvangivelsen! Og betalt skatt for! Hver en eneste krone!

Da jeg spurte kvinnen som først fortalte historien, om hvordan dette med skatt hang sammen,  forklarte hun det helt enkelt: “Nei, de var ærlige folk, som alltid gjorde opp for seg, og alltid hadde orden i sysakene. Han kjørte pent etter bygdeveiene, og holdt seg unna alkohol og fest. Han regnet kanskje med at uærlighet gjorde at han mistet evnene sine.”

 

Maleri av Jakov Jakolev
Maleri av Jakov Jakolev

 

Alternativ livsstil...
Med denne historien som bakgrunn kan jeg ikke la være å smile litt i skjegget, når jeg tenker på en litt bisarr hendelse for et par år siden. Jeg hadde meldt meg på som utstiller på en ganske stor alternativmesse. Meg, Beate og ungene. Plutselig dukket Skattevesenet opp. Etter noen sekunder så visste alle det. Noen fjernet plakatene sine og forsvant som ånden i en fillehaug. Noen pakket sakene sine og listet seg forsiktig ut av lokalet. Men de fleste ble stående og vente på kontrollen. Undertegnede ble også kontrollert, men da jeg begynte å vise kassarullen, dagsrapportskjema osv, så mistet de raskt interessen, og fortsatte til neste, etter å ha fått en kopp chaga med på kjøpet. Noen dager etterpå sto det en ørliten notis i lokalavisen. Det ble listet opp mistanke om både skattesvik, momsundragelse og trygdesvindel, på nevnte messe.

Ja, alle har vi noe å lære av den gamle healeren...

 

 

 

 

 

Les mer...

Da Erna ble renset...

04.02.2019

Det var en vakker sommerdag for et par år siden. Jon Henrik Larsen i Salangen Nyheter ringte og lurte på om jeg ville være med på åpningen av Miki-Senteret  på Sjøvegan. De kunne trenge litt god energi, så hva med en aldri så liten seremoni.
Jeg takket selvfølgelig ja, siden jeg synes det er flott at noen faktisk respekterer samisk kultur og sjamanisme såpass at de faktisk ønsker en seremoni. Miki-Senteret har jeg også sansen for. Det er en organisasjon som i korte trekk har hovedfokus på å hjelpe de som har falt utenfor, tilbake i jobb igjen. Altså et lavterskeltilbud der alle skal kunne bidra i arbeidslivet, uansett utgangspukt. For eksempel språk, handicap osv.

Vi kledte på oss finkoftene, selv om det var 25 varmegrader den dagen. Man skal da se presentabel ut, selv om kofta er laget av ull...

God energi
Da gjestene var samlet, så trommet jeg litt og fikk samlet masse god energi i rommet. Deretter ble det litt røkelse, og til slutt en liten seremoni for å blokkere for negative krefter. Publikum visste aktelse for seremonien. Samtlige sto respektfullt og fulgte med. Men noen smilte litt da jeg gjorde noen ekstra renselses-runder rundt Jon Henrik, som er prosjektets primus motor.

Deretter skulle det være litt tromming fra scenen på utsiden. Men før vi kom så langt kom Jon Henrik løpende og sa jeg måtte vel rense alle som skulle delta. Jeg svarte at i seremonien så ble alle i rommet renset, selv om jeg ikke gikk bort til hver enkelt. Joda, det visste han, men det kommer en til om noen minutter. "Jaja, det går vel greit," svarte jeg, "hvem er det?" Raskt svarte han: "Det er jo Erna, men det visste du vel?"  Jeg tenkte meg om og husket plutselig på at han hadde snakket om en eller annen Erna, som skulle være storesøster. Jaja, jeg hadde aldri reflekter på om han hadde søsken, så jeg sa det gikk helt sikkert greit. "Da må du gå opp og ta imot henne i inngangen på oversiden." Jeg tok med meg litt røkelse og ruslet opp. Først landet det et helikopter like i nærheten, og straks etterpå kom den noen bistre typer i en stor og dyr bil, og så seg rundt. Ene sto lenge og stirret på meg.

Renselse
Jeg tenkte ikke noe over det, ofte stirrer folk på meg når jeg har samekofta på. Plutselig kom enda en stor og dyr bil, og ut kom en kvinne som virket mistenkelig kjent. "Det må være Erna," tenkte jeg. Jeg gjorde klar røkelsen og hilste på kvinnen på samisk, slik jeg alltid bruker. Hun ble først litt forvirra, men så strakte hun fram handa og hilste på norsk. Det var da de gikk opp for meg at joda, det var faktisk Erna, det var til og med Erna Solberg! Norges statsminister!
Jeg renset henne slik jeg bruker å rense folk, og slapp henne forbi meg da jeg var fornøyd. Hun tok det sporty, og smilte til meg før hun fortsatte. Deretter kom en av de bistre typene hun hadde med seg. Han var livvakt og hadde neppe noen planer om å bli renset, trudde han vel. Men han måtte også renses før han slapp inn. Man har da visse retningslinjer her på kysten...

Først lenge etterpå gikk det opp for meg at Erna Solberg var Storesøster til MIKI-Sentret, og ikke til Jon Henrik.

Jaja, da har jeg til og med renset en statsminister...

Høyre gikk kraftig fram på meningsmålingen like etterpå, og da det ble høst og stortingsvalg, gikk de borgelige av med seieren, og Erna Solberg ble gjenvalgt som statsminister...

 

 

 

 

 

 

 

Les mer...

Husrens med overraskelse!

01.02.2019

Husrens

 
 
Det var i slutten av november jeg fikk en telefon. Om jeg kunne komme til byen og rense et hus? De hadde prøvd å selge huset i snart ett år, men ingen ville kjøpe det. Masse folk hadde vært på visning, men det virket som om når de kom inn i huset, så fikk de det plutselig travelt med å komme ut. Joda, de hadde megler, og hadde gjort alt riktig, sånn i forhold til meglerens råd. Men likevel var det ingen som ville kjøpe huset. “Jeg er sikker på at dette er ting bare en sjaman kan ordne” mente dama som ringte. Jaha, jeg tok meg tid til å snakke med den fortvilte kvinnen, og fikk forståelse av at både hun og mannen hennes var oppegående, seriøse mennesker. Jeg var enig med henne at dette var rart. Så vidt jeg vet er det stor etterspørsel etter boliger i denne byen, og vanligvis selges hus i henhold til takst, bare etter noen uker. Jeg spurte om det var noen slags onde krefter eller negativ energi knyttet til eiendommen. Men kvinnen forklarte bare at verken hun eller mannen hadde merket noe. Likevel er det noe her som ikke stemmer. 
 
Konsulenttjeneste
Avstanden fra Lavangen til denne byen er ganske lang, og ungkarslivet mitt er over, så det er ikke like enkelt lenger å reise rundt omkring i landet. Dette skjønte kvinnen. Jeg forsto også at hun ikke forventet seg noe slags vennetjeneste fra meg da hun tilbød seg å dekke reise, opphold og selvfølgelig honorar for jobben. “Akkurat som om jeg bestiller en konsulent” la hun til. Ok, da er det greit. Vi skrev oppdragsavtale og jeg fikk fakturaadressen hennes.
 
 
Stort hus med garasje
Da jeg en uke etterpå kom til eiendommen kunne jeg ikke merke noe negativt. Det var et forholdsvis nytt hus, med flere etasjer og en diger garasje. Jeg snakket en stund med både kvinnen og mannen hennes, og gjorde en renselses-seremoni. Så ba jeg de forlate huset, slik at jeg får jobbe alene. Jeg jobber alltid alene. Jeg fortalte også at dersom jeg ser eller opplever noe negativt, så forteller jeg aldri hva jeg opplever. Årsaken er at jeg vil helst unngå å legge igjen noe, som kan starte nye negative tankeprosesser hos beboerne. 


For mye av det gode
I huset var det faktisk ikke noe negativt, men bare masse god energi, slik det alltid blir etter en familie med flere unger. Jeg gikk fra rom til rom, mens jeg gjorde forskjellige gamle samiske seremonier. Det var da jeg oppdaget det: Huset var fullt av gode hjelpere! Det som på samisk kalles Àrja. Altså en samling av usynlige hjelpere, som noen bestemte mennesker har. De trenger nødvendigvis ikke å sjøl vite om det en gang. Men ofte er det snakk om ressurspersoner, som faktisk får til en del ting her i livet. Sammen hadde familien skapt et flott hjem, med masse gode energier. Nå var ungene store, og hadde ordnet seg sjøl, så ekteparet ville flytte til et mindre hus. Men det hadde ikke hjelperne skjønt! Alle de usynlige hjelperne jobbet fremdeles med å holde familien samlet, skape et vakkert hjem, med god energi, og da var det ikke snakk om at noen skulle komme her og kjøpe huset!
På vegne av ekteparet takket jeg hele forsamlingen for innsatsen, og forklarte at nå fikk de en ny oppgave: Overlate dette huset til en ny familie, og de som ville, kunne være med på flyttelasset til den nye leiligheten. Dette gikk de med på, og forandringen kunne merkes med en gang. Det var som om huset strålte “Kom å kjøp meg!” Jeg avsluttet og ga beboerne beskjed om at jeg var ferdig. Da jeg startet bilen og kjørte ut av eiendommen, la jeg merke til at noen turgåere sto å betraktet fasaden på huset... 
 
6 dager senere kom meldingen: Huset er solgt!
 
 
 
 
 
 
 
Les mer...

Kan alle drive med sjamanisme?

07.10.2011
Like før Isogaisa festivalen, da vi var på ferie, møtte jeg noen fjerne slektninger. Det ble et hyggelig gjensyn med mennesker jeg ikke hadde sett på mange år. Selvfølgelig begynte jeg å fortelle om Isogaisafestivalen og alt det spennende som skulle skje. Jeg nyttet også høve til å invitere folkene til festivalen. “Jeg vet ikke om det går, vi er jo ikke sjamaner. Må man ikke være sjaman for å drive med sjamanisme?” Jeg lo, og forklarte at riktignok har det dukket opp veldig mange sjølutnevnte sjamaner de siste årene, men nei, man må ikke være sjaman for å drive med sjamanisme. Man må vel heller ikke være prest for å gå i kirka. Dette godtok mine slektninger, og jaggu dukket de ikke opp på Isogaisa.

Sjamanisme  -  sjaman?
Men det er egentlig et betimelig spørsmål. Hvem kan drive med sjamanisme? Og når man driver med sjamanisme blir man da automatisk sjaman?
Det er en vanskelig problemstilling, men først vil jeg definere begrepet sjaman. Ordet sjaman kommer fra Russland, og betyr “den som vet” på et av stammespråkene.  Religionshistorikeren Mircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne: «En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.» På samisk sier vi noaide, som betyr bare “Den som ser”
Men hva skal vi kalle alle vi som liker meditasjon, kraftdyr, kontakt med naturen og ikke minst trommereiser? I mange stammesamfunn utgjør de bare folket. I Sápmi var det en gang i tiden en tromme i hvert telt, der en i familien brukte tromma hver dag til å avklare daglige gjøremål. Større oppgaver ble overlatt til stammens sjaman.  Mange stammer i Amazonas lever faktisk etter sjamanistiske prinsipper den dag i dag. Det vil si de mediterer, de er med på sjamanistiske seremonier og ikke minst naturen er religionen deres. Men likevel har stammen bare en sjaman.
 
I dagens moderne samfunn, der vi må sette folk i bås, slik at vi sjøl skjønner sammenhengen,  kan det  være greit og gi oss et navn eller en betegnelse. Altså oss som praktiserer sjamanisme, uten å skryte på seg at man er stammens sjaman. Hva slags navn skulle det være? 
Svaret er utrolig enkelt: Vi er sjamanister! Enkelt og greit. 
 
 
 

Samfunnet avgjør
Så kan man like enkelt overlate til andre, for eksempel sin slekt, sitt lokalsamfunn eller kanskje sine studenter (for de som har) til å avgjøre om den enkelte har gjort seg fortjent til tittelen sjaman.
Så svaret  blir følgende: Alle kan drive med sjamanisme! Slik det passer seg for den enkelte. Nei, man blir ikke automatisk sjaman, av å drive med sjamanisme.
I samisk sammenheng så har ALDRI sjamaner utnevnt seg sjøl. Det har siidaen eller stammen gjort.  Kort sagt, gjør det du vil, søk kunnskap fra bøker, filmer og mennesker du har tillit til, og driv med sjamanisme så mye du måtte ønske. 
 
Hvordan begynne?
Så kommer neste spørsmål: Hvordan gjør jeg det? Hvor skal jeg begynne?
Akkurat det kan jeg hjelpe deg med. Snart er tredje opplag til boka “Sjamanens Hemmeligheter” ferdigtrykket. Den kommer snart i nettbutikken, men du kan allerede nå forhåndsbestille. Det er en grei innføring i sjamanisme. Der finner du også en del henvisninger til hvor du kan søke mer kunnskap.
I tillegg bruker jeg å ha direktesendinger onsdager på denne Facebook siden, der jeg forteller om sjamanismen slik jeg forstår den. 
 
 Andre?
Hva hvis jeg tilhører statskirken eller tror på noe annet?
Fremdeles ingen problem. For min del kan den enkelte tro på hva hun/han vil. Omså du trur på julenissen. Jeg har ingen interesse av å forkynne eller omvende noen. Trommereise er en meditasjonsteknikk. Og så vidt jeg kjenner til , så foregår meditasjon i de fleste religioner, til og med blant ateister (Hedninger! J ) En gang jeg holdte et sjamankurs, så deltok blant annet en prest, en religionsstudent og to som tilhørte Humanetisk Forbund. 
 
Panikk!
Da jeg studerte religionsfag på Universitetet i Tromsø, kom det to medstudenter og spurte om jeg ville tromme for dem. Ene kom fra Indonesia og andre Norge/Pakistan. Begge var muslimer. Jeg ble litt overrasket, og måtte på stedet svelge en masse fordommer om muslimer. Vi trommet, mediterte og de hadde til og med møtt sine kraftdyr. Jeg fortalte om samisk kultur, sjamanisme og hva kraftdyr kan bety.
Da vi var ferdige så spurte de om jeg brukte helbrede  folk. Jeg måtte bare svare bekreftende på det. Så lurte de på om jeg brukte ha elever. Jeg svarte som sant var at jeg brukte å holde kurs i sjamanisme. Så kom neste spørsmål: “Bruker du å hjelpe folk, som for eksempel er i en livskrise?” Jeg svarte litt forvirret at, ja det hender.  Da smilte de to kvinnene. De så på hverandre og nikket: “ Da er du en imam”  Jeg fikk nesten panikk, og tenkte på Afganistan, krigsherrer og alt annet negativt jeg forbinder med imamer. Dette så de, så de la til: “Imamer er veldig snille og hjelper folk, Islam er en veldig fredelig religion.”  Jeg hadde fremdeles litt panikk og utbrøt: “Nei, vi har ikke imamer i Sápmi” Men de var like rolige og vennlige og forklarte bare: “Ja dere har sikkert et annet ord for imamer, syns jeg hørte ordet noaide tidligere i dag” Jeg ble målløs. Tusen tanker raste gjennom hodet mitt. Dette hadde jeg aldri hørt før. Det var da jenta fra Indonesia avbrøt tankerekken: “Skal vi spille kort?”

Så spilte vi kort. Etter å ha tapt et par runder i Amerikaner, så spurte plutselig den norsk-pakistanske jenta: “Ronald, hva slags kraftdyr har du?” Jeg ble først litt satt ut, men jeg svarte at jeg har mange kraftdyr, siden jeg helbreder. Men akkurat nå har jeg en enhjørning.
Så kom neste spørsmål: “Hvilken farge har du på auraen din?”  Jeg tenkte tilbake på en alternativmesse, da jeg fikk målt auraen: “Den har ikke farge, den er bare et lys”.  Da nikket de igjen og mumlet ordet Imam igjen. Så forklarte de: “Profeten (fred være med han) red til himmelen på en enhjørning, og hans aura var bare et eneste lys. Derfor vil alle hans tjenere, det vil si imamer, ha enhjørning som kraftdyr, og lysende aura.”
 
 

 

 

 

 

 

 

Les mer...

Uthengt offentlig, igjen.

07.10.2011
 
Jeg hadde tenkt at dette skulle behandles internt, men siden jeg er blitt hengt ut på Isogaisa Sjamanforum, en offenlig Facebook side, så synes jeg at jeg er forpliktet ovenfor medlemmene i Foreningen Isogaisa, og Isogaisadeltakerne, til å redegjøre for mitt syn i saken. Jeg har også opplevd at administrator på siden har fjernet mine svar, alt etter som det passer. I tillegg har en del personer lagt fram påstander om min person og om Isogaisa, som er nokså absurde. Derfor svarer jeg offentlig på dette viset. 
Saken gjelder det at alle medlemmene i  Isogaisa Sjamanråd melder seg sjøl ut. Årsaken står å lese på Facebooksiden, men går i korte trekk ut på at de er misfornøyd med meg som festivalsjef på Isogaisa Festivalen.

 

Fornøyd eller misfornøyd
99,9% av de om kommer til Isogaisa er meget fornøyde med festivalen.  Dette ifølge skriftlige spørreundersøkelser, muntlige spørreundersøkelser og såkalte mysterious shoppers. Ja vi har faktisk personer som går rundt og obserere og snakker med folk, for å danne seg et bilde om hvorvidt publikum trives på festivalen. Men fra tid til annen dukker det opp noen som ikke er fornøyd. Det er ikke til å unngå. For å sitere Ivar Aasen: Til lags åt alle kan ingen gjere. Spesielt i alternativmiljøet finnes det personer med stort markeringsbehov, og dårlige evner til samarbeid. Felles for disse er at de tar en enorm plass, og forlanger alle typer særbehandling på festivalen. Vanligvis så strekker vi oss veldig langt, men noen ganger er vi nødt til å sette ned foten. Vi skal jo også ta vare på det øvrige publikummet.  Spesielt med tanke på at hele festivalen er basert på frivillig innsats. Festivalsjefen, staben og hele korpset av frivillige bruker fritiden sin til å jobbe for festivalen, uten å ha noe igjen for det. Resultatet er at Isogaisa bra, men ikke perfekt. Festivalsjefen er heller ikke perfekt, langt ifra. Det hender til og med at enkelte får en litt skarp tilbakemelding, når de løper etter festivalsjefen og for tredje eller fjerde gang forventer at jeg skal ha hele festivalprogrammet i hodet. Det beklager jeg, men jeg er bare et menneske. Det eneste jeg kan si til de som er misfornøyde: Kom å hjelp oss å arrangere Isogaisa! Vær med å skape noe vakkert, noe ubeskrivelig, som gleder masse mennesker. Still opp uten forbehold, og vis din beste side, for Isogaisa betyr utrolig mye for mange mennesker.

 

Ønsker innflytelse
Hvert år, siden før første Isogaisa 2010, dukker det opp folk som ønsker inflytelse over festivalen. Gjerne sitte i kulissene og bestemme dette og hint. Felles for disse personene er at de sjøl ikke ønsker å jobbe på festivalen. Dette er litt eiendommenlig, siden det å arrangere Isogaisafestivalen betyr  99% jobbing og 1 % sjamanisme. Det er mulig at vi trenger noen som sitter i kulissene og gir råd om ting, men det skal være meget spesielle personer, som innehar en ganske unik kompetanse i det å arrangere sjamanistiske festivaler. Sånne finnes det ikke så veldig mange av.

 

Sjamanrådet
Da Sjamanrådet oppsto så utnevnte rådet faktisk seg sjøl. Rådet har etterhvert fått en viktig rolle på Isogaisafestivalen. Ideen med et egen sjamanråd på Isogaisafestivalen er ikke bare god, den er fantastisk! Det er et stort MEN her: Jeg kan  ikke skjønne hvordan jeg kunne gå med på å la et så viktig utvalg få velge seg sjøl, og sjøl bestemme arbeidsoppgavene. Og sjøl bestemme om det skulle slippes nye mennesker, og nye tanker inn i rådet. Men svaret er utrolig enkelt: Jeg var en av dem! Jeg ble også valg inn i rådet etter konsensus. Det er alltid behagelig å være i en gruppe som står samlet. Man støtter hverandre internt, og står sterkere sammen. Samtidig opphøyer man hverandre til å være noe større, enn man virkelig er. Ikke misforstå, jeg har stor respekt for hver enkel medlem av sjamanrådet, og jobben de gjør. Men det jeg vil fram til, er at en slik gruppestruktur er direkte usunn. Og jeg har vært med å skape den! Akkurat det at jeg var med på å skape en slik gruppe og i tillegg deltok i gruppedynamikken beklager jeg virkelig. Jeg vil med dette be om unnskyldning ovenfor alle Isogaisadeltakerne, at jeg ikke bare tillot at det skjedde, men var sjøl med på det. Jeg skal love dere at det aldri, aldri mer blir å skje.

 

Demokrati
Sametinget har som oppgave å ivareta samisk språk, kultur og samfunn. Blant annet har de mandat og midler til å støtte samiske prosjekter. En ting er de gode på. Det er prosedyreforståelse.  Det var etter noen runder med Sametinget at jeg forsto at dersom man skal lage en gruppe eller et utvalg, som er viktig for en frivillig organisasjon, så må gruppen velges etter helt andre prinsipper enn konsensus. Jo viktigere gruppen er,  jo viktigere er det med å følge demokratiske prinsipper.  Men før man setter i gang med å skape en slik gruppe, må oppgavene defineres. Desverre skjedde ingen av delene. Gruppa valgte seg sjøl, og sjøl definerte de oppgavene.  Man skulle tru at det skulle bli enkelt:  Isogaisa sjamanråd skal gi råd om sjamanistiske ting på festivalen.  Men så enkelt skulle det ikke bli. Langt ifra.

 

Ordre
Problemene oppsto da sjamanrådets sekretær begynte å gi meg direkte ordre om ting som, etter mitt skjønn lå langt utenfor Sjamanrådets mandat. Blant annet ble det forlangt at min bedrift skulle ha fjerne ordet Isogaisa fra navnet. Bedriften min heter altså Isogaisa Siida AS. Jeg forklarte at jeg lever av bedriften, og har ikke tenkt å endre en merkevare som jeg sjøl har bygget opp. Skulle noe endres måtte det bli festivalen. Forøvrig noe som er helt unødvendig.
Som gammel HV-soldat, så har jeg ingen problem med å ta i mot ordrer. For i HV jeg visste at ordrene kom fra noen som hadde bedre oversikt over situasjonen enn meg. Men det å motta ordre fra sjamanrådet var jeg ikke med på. Jeg stiller alltid spørsmålet “Hva er til beste for Isogaisa” Men jeg er redd for at den bakenforliggende årsaken til at denne ordren ble gitt, var personlige forhold,  og ikke til Isogaisas beste. Derfor ble den ordren selvfølgelig ikke tatt til følge.  

 

Janteloven
Janteloven er nesten avlivet, men ikke helt. Fremdeles er det mange som mislikter gründere som skaper en ny ide, eller en ny bedrift. Jeg har faktisk skapt to nye ideer. Ene er Isogaisafestivalen, andre er bedriften Isogaisa Siida AS. Derfor er jeg  fullstendig klar over at jeg irriterer mange. Det de irriterer seg mest over er at jeg faktisk lever av å selge chaga. Men det mest utrolige  er at jeg får flest negative tilbakemeldinger fra mennesker i sjamanmiljøer.

 

Foreningen Isogaisa + Isogaisa Siida AS = sant
Et ærlig spørsmål krever et ærlig svar. Så jeg svarte bare Sjamanrådet, som sant var,  at bedriften Isogaisa Siida AS er en styrke for festivalen. For det første har mange Isogaisadeltakere først blitt kjent med festivalen etter at de har etablert et kundeforhold til bedriften. Dernest er det en kjempefordel at bedriften kan samarbeide med festivalen, dersom det skal søkes om offentlig støtte for investering til festivalen, eller til utvikling av festivalen. Støtte fra næringsfond deles som kjent ut til bedrifter, og ikke frivillige organisasjoner.
Det at jeg kan bo i Lavangen og drive en egen liten bedrift, som baserer seg på nettsalg, er en velsignelse for Isogaisa festivalen. Hvis jeg hadde vært i en vanlig jobb, så hadde jeg neppe kunne brukt en del av arbeidstiden til å jobbe med festivalen. Jeg hadde vel neppe heller fått jobbtilbud i Lavangen heller. Måtte nok ha flyttet langt vekk herifra, til en storby, og har måtte bare avviklet Isogaisa Festivalen.
Sist men ikke minst. Siden jeg sjøl har skapt Isogaisa festivalen og er fremdeles festivalsjef, så er jeg faktisk den i verden som brenner mest for at Isogaisa skal bli en fin festival, til glede for masse mennesker. Hvorfor i all verden skulle ikke jeg, av alle andre mennesker på jorda, gjøre det som er til beste for Isogaisa festivalen?

 

Foreningens øverste myndighet
Årsmøtet i Foreningen Isogaisa er foreningens øverste myndighet. Hvert år velger årsmøtet foreningens styre. Styret har som oppgave å lede foreningen innenfor vedtektens rammer. Blant annet velge festivalsjef. Et sjølutnevnt utvalg skal og bør derfor ikke kunne gi direkte ordrer til festivalsjefen.  Det er det kun styret i Foreningen Isogaisa  som skal gjøre. Derfor ble sjamanrådet istedet oppfordret til å fremme sine saker for styret i Foreningen Isogaisa. Det ble ikke gjort. En stund etterpå ble Sjamanrådet spurt om deres syn på et demokratisk valg.
Det var da sjamanrådet bestemte seg for å oppløse. Begrunnelsen sto svart på kvitt på Facebook:

Sjamanrådet har ikke opplevd at våre råd har blitt tatt til følge.

Sjaman/noaide
Det er en gammel samisk tradisjon at man aldri kan sjøl utnevne seg til sjaman/noaide. Da jeg startet med å arrangere Isogaisa-festivalen, så reiste jeg rundt til forskjellige samiske miljø og gjorde ganske mye reseach for hvem som hadde tillit som sjaman/noaide i sitt nærmiljø. Derfor har jeg stor tillit til sjamanene i Sjamanrådet. Mange har gjort en fremragende jobb for sine medmennesker og ikke minst for Isogaisa-festivalen. Derfor synes jeg dette er ekstra trist, og håper Isogaisa kan på sikt komme styrket ut av situasjonen. Jeg håper også at den enkelte sjaman vil fortsette å samarbeide med Isogaisa festivalen.
 For ordens skyld vil jeg nevne at, så vidt jeg vet, så driver ikke sekretær Hege Dalen med noe sjamanistisk.

 

Børs eller katedral
Det finnes de som mener at Isogaisa fokuserer mer på kapital enn på åndelige verdier. Mulig at de har rett, men blir det ikke en litt logisk brist i påstanden,så lenge Isogaisa i hele tatt eksisterer? Tenk på at en masse fantastiske mennesker faktisk bruker mye av fritiden sin til å arrangere en åndelig festival.
Man kan selvfølgelig diskutere om hvor mye musikk, dans, og kulturinnslag vi skal ha i forhold til seremonier, healinger og typisk sjamanistiske ting. Vi legger alltid vekt på å ha et ballansert program og har som tradisjon å la programsjefen få fritt spillerom til å sette sitt personlige preg på programmet.
Om Isogaisa kunne klart seg uten offentlige tilskudd? Det er neppe mulig, siden svært få artister kunne tenke seg å sjøl bekoste reise og opphold, og i tillegg opptre gratis. Og lydmann som tar med seg utstyret sitt gratis og styrer lyd og lys, en hel helg i Lavangen? Umulig! Nei, da hadde nok Isogaisa blitt til en liten bålfest i skogen i Lavangen. Men det som er mest eiendommelig, er at de som påstår at Isogaisa er alt for kapitalistisk, er de første til å forlange betaling, hvis jeg spør om de kan bidra med  noe på festivalen...
 
 
 
 
 
 
Les mer...

Kraften fra naturen

07.10.2011

Jeg var på tur til barnehagen for å hente ungene. Akkurat da ringte telefonen. Selv om jeg var litt stresset så prøvde jeg å svare så høflig jeg kunne. Jeg hørte med en gang at damen i andre enden hadde levd noen år. Det er gammel samisk kultur og folkeskikk å behandle de eldre med respekt og høflighet. Så jeg tok meg tid til å parkere bilen og lytte til kvinnen. Hun ønsket bare å bestille mer chaga, og ville gjerne gjøre det via telefonen, siden hun ikke forsto seg på internett. Men etter tonefallet skjønte jeg at hun ikke var helt ferdigsnakket. Så jeg spurte hvordan det hadde gått så langt. ”Det er vel 3 måneder siden sist vi snakka,” mente jeg. Men hun sa det var minst et halvt år siden. Jaja, hukommelsen min er vel ikke alltid på topp…

Men da kom det endelig: ”Jeg ringer egentlig for å fortelle at det har skjedd utrolige ting siden jeg begynte med chaga” utbrøt hun. Jeg lot henne fortsette uavbrutt: ”Du skjønner jeg hadde en diger tumor som legene ikke turte å røre. Etter noen måneder var den redusert til det halve, og i dag ble jeg erklært helt frisk!” fortalte hun gledesstrålende. ”Fantastisk” svarte jeg entusiastisk. ”Hva slags medisin brukte du?” spurte jeg interessert. ”Ja det er det som er så rart, jeg har ikke brukt medisin, jeg har kun drukket chaga!” kunne hun fortelle. ”Legene skjønte ingenting” la hun til ”Så jeg ringer faktisk for å takke deg!” Egentlig ble jeg ikke overrasket, siden jeg får sånne henvendelser hver uke. Men jeg ba henne fortelle mer. Og det gjorde hun. Det var en lang historie om sykdom, fortvilelse og ikke minst sykehusopphold, som etter hvert gikk over til en lykkelig slutt.

 

Heldigvis er man ikke så pinlig nøyaktig med tanke på klokkeslett i den samiske barnehagen. Men jeg la merke til at barnehageassistenten hadde kledd ytterklærne på ungene mine, og satt sjøl med jakken på, da jeg omsider fikk lagt på røret, og hentet ungene.


Ingen overraskelse
Saken er den at jeg ikke er overrasket over sånne historier. Langt ifra. Jeg er mer forundret over at helsevesenet ikke har skjønt dette for lenge siden. De burde absolutt vist større respekt for gammel samisk folkemedisin. Spesielt her i Nord-Norge. Skjønt det finnes hederlige unntak. I forrige uke kunne en mann fortelle at legen faktisk hadde anbefalt chaga. Riktignok var det i Tromsø, så litt vett må ha seget inn…

 

Når folk spør, så anbefaler jeg bare at de søker opp Rolv Hjelmstads websider, og skriver ut fakta om chaga, og tar med til legen. De som følger rådet mitt, blir noen ganger møtt med arroganse, mens noen leger fatter interesse for soppen. Jeg bruker å forklare at legenes hovedinteresse må jo være at pasienten blir fortest mulig frisk, uansett hvordan det måtte foregå. Skulle man tro. Jeg har også fått henvendelser fra leger som ønsker å bestille chaga, og ønsker mer informasjon om soppen. Samtidig blir jeg bedt om ikke å fortelle det til noen…

 

For ordens skyld så vil jeg nevne at man også må regne med at chaga, i mange tilfeller, ikke fungerer. Det er jo forståelig at ingen gidder å ringe meg for å fortelle akkurat det. Skjønt jeg skulle ønske at det også kom slike tilbakemeldinger.
 
Men jeg er imponert!
Men jeg slutter ikke å imponeres av chagaens enorme kraft og allsidighet. Det er helt vanlig at folk forteller om sykdommer og lidelser jeg knapt har hørt om. I noen tilfeller må jeg slå det opp, for å skjønne hva enkelte snakker om. Leverlidelse, mageproblem, depresjoner, slagtilfeller og alle mulige former for svikt i immunforsvaret. Noen ganger skjer helbredingen straks, andre ganger tar det litt mer tid. Som i tilfellet med damen med en tumor. Der tok det et halvt år.

 

Jeg har ikke ført noe statistikk over dette. Jeg skulle kanskje gjort det, siden mange spør etter konkret fakta. Men jeg tenker slik at hvis chaga kan helbrede kun ett eneste tilfelle, så er det nok for meg. Jeg er fornøyd! Naturen er full av kraft, energi, og kunnskap!
Ha en fin dag!
 
Les mer...